Ja så va æ heime igjen , for lenge siden….i hvertfall to daga…
Turen videre fra siste melding, i Stokmarknes, gikk fint. Godt vær og rolige passasjerer.
Ved ankomst Bodø, stod bilen og ventet, så det var bare å trykke på nøkkelen for å se hvem som var hvem.
Og det var greit for der stod bare en på plassen. SÅ da gikk turen til Bertnes og opp lia til et tomt hus, og det blei æ møtt av brannalarmen. Så her gikk brannmannen inn i æksjen, men det viste seg at det var feil på varsleren. Naboan hadde også hørt dette og gått rundt og sjekka, utvendig uten at de så antydning til røyk eller sånt, som en god nabo skal når dem observerer slike lyder…..
Fikk meg noen timer på ryggen før æ måtte i skolen og hente minsten. Den største hadde gått til de andre besteforeldrene, som bor nærmere skolen enn de sjøl gjør. Så da æ hadde henta og den eldste også kom heim, blei det en av livrettene; fiskeboller og kvit saus.
Lørdagen va det først til Saltstraumen med den yngste som skulle på skolemusikk-seminar heile helga. Så va det å hente den eldste som skulle til Nordlandshallen for å delta i fotballturnering….nesten heile helga.
Hamn lå heime mens den yngste lå på flatseng på skolen der….
Så etter at den eldste var plassert på banen, måtta æ tilbake til besteforeldrene og hente dem og kjøre dem til flyplassen. For her sto GC på kartet. En måned i sol og varme.
Så va det tilbake til banen og overvære siste kamp for dagen. Den tapte dem så det suste, men ingen sure miner for det.
Til middag/kveldsmat blei det pølser/ kyllinglår og kips….Stappemett etter en slik seanse.
Opp søndag morgen for så å hente foreldrene på flyplassen og så kjøre den eldste til banen. Her var det feil i logistikken, for da vi kom fram, var kampen over….men ingen sure miner, for der var gutter nok.
Siste kampen fikk han være med på, mens mora var tilskuer. Vi mannfolk tok ansvar og møtte opp på korpsseminaret, og overvar avslutningskonserten, før vi tok den yngste med oss heim.
Og alle hadde hatt ei fortreffelig helg.
Så på mandag var det tid for han far å vende nesen heimover, med gamle MS Lofoten. Ei gammel erverdig skute som ga nostalgiske tanker tilbake til 60 da æ sjøl jobba på MS Midnatsol……
Traff kjenninger og fikk nye bekjentskaper. Så da kvelden kom og den siste cd’n med siste kapittel av lydboka var lada i pc’n kraup æ under dyna og sovna fra både bråk og pratedama i headsettet…..

Våkna som vanlig søkkanes tidlig og fikk mæ mat og kaffe. Og fikk satt lyd på det siste kapitlet av boka sånn at det blei avslutta. Vel framme på Finnsnes, var det bare å rusle opp til Brannstasjonen og finne bilen som hadde stått å venta på meg siden æ gikk ombord i sydgående.