På lørdagen sist, kom to dyr på besøk.
Dyr og dyr—-kan jo diskuteres, i allefall ikke noen udyr å detrakte.
Nemlig en monsekar som heter Max og som har vært her mange ganger førut.
Den andre en liten pingle av en hundekvalp. Pingle e nu ikke det rette ordet, men lita e ho, ho Ia.
Vel 2 kilo veie ho og e bare 40 cm fra hode til halerot. En ilter krabat, om en kan bruke begrepet om ei tispe.
Nu e æ ikke så vant til små bebyer, så endel “uhell” må æ nok påregne, og allerede etter tre døgn har æ mistet tellinga på våte og tørre.
Men roligar sovekamerat finnes knapt. De første minuttene etter at senga e inntatt, så går det i oppdagelsetura-over og under dyna, men når det er over så krølla ho seg inntil mæ og gjerne i armhula. Men i natt lå hå mesteparten av tide nede ved føttene og kom ikke opp før ved 6 tida.
Nu e ho ikke som andre babyer som når dem vækner så skrik dem etter pupp. Nei ho krølla seg bare inntil mæ og sover litt videre. Ikke før etter at husmora e kommet seg ut av dyna, så reagerte ho litt, og da æ litt etter karra meg opp, ja så blunka ho med øyan og ville opp ho og. Da e det om å gjøre å ikke sleppe ho på gulvet, men få ho ut på trappa og ned på marka før vannet går. Får nu sjøl inn og få på meg nokka så det ikke blir ispinne av meg før ho e ferdig. Når ho e ute første turen så kommer det både vått og tørt.
Da e det tid for å innta frokosten.
Etter frokosten så e det en liten rast før det bærer ut en ny tur. Vil jo prøve på å ha en viss kontroll på avløpet uten at æ har fått full kontroll ennu 
Max e nu ikke å vøre å prate om. Han èt, søv og drit på vanlig måte. Trenger ikke passe han så masse bare han har sandkassen sin så.
Ia har allerede vært til byen og sjarmert innbyggeran. Alle som vi møtte, sku absolutt slå av en klapp og en småprat.:-)
Ute på gården, går det i oppdagelsesferder så å må være godt hyrt for ikke å fryse stiv. Inn, nei det e et ikkeord for henne. Må lure ho med godiser for å få ho med meg inne. Men må endre taktikk for hver dag. Ho oppdage ka æ vil, så vil ho ikke meir….hihhi
I morra må æ nok endre taktikk…dokker veit, jenten e ikke alltid like lett å lure 
Vi får følge med ka som skjer utover.
Han Max er ikke avanserte skrotten, nei;)
Ho Ia kan jo være ei nøtt, ja, hehe. Om du springer en vei der ute på gårsplassen, roper “Ia” og deretter setter deg ned på huk med ryggen mot henne, da kommer hun nok springende. Og da er det julaften med godis-spising i den ene handa og hvorpå du løfter henne opp med den andre
Det kalles innkallingstrening på penspråket 
Forsøk det og si hvordan det går:)
By: Tom Espen on 16 desember 2008
at 8:53 pm