I går kveld døde naboen, som har ligget med kreften siden i fjor. Det er både en sorgens dag, men og en form for glede for at han fikk slippe, og ikke ligge og ha det vondt for lenge, når det nu likevel blei å gå den vegen. Tankene går til kona og “ungene”. En skillelig kjernefamilie, er det.

Morran i dag blei litt uvanlig til denne årstiden å være. 15 cm nysnø og dekkskifte igjen. He he. Men slik er nu engang været her nord.

Og det er så trasig føre at han far han orke ikke trimme meg. Får vente litt til senere, det skulle komme regn så da blir søla borte….